Rettspraksis

Rettspraksis rundt kulturminnerett.

Rettspraksis

Relevante rettsavgjørelser om lovforståelsen av fredningshjemlene.

Vedtak om særskilt sikringssone

I Rt-2010-1993 ble det fastslått at vedtak om særskilt sikringssone etter kulturminneloven § 6 første ledd kunne foreligge selv om det ikke er fattet et formelt vedtak. Dette oppsto etter rettens oppfatning særlig i tilfeller der sikringssonen var gjort på historisk og topografisk grunnlag, og det var lagt vekt på kulturlandskapet som ramme. Denne forståelsen er senere tolket til også omfatte en grensefatsetting utover en ren registrering av kulturminnet i HR-2017-2314-U (20). (Michael Høiskar Kahn, Kulturminneloven. Lovkommentar, § 6. Sikringssone, Juridika (kopiert 24. mars 2024))

Skipsvrak

Rekkevidden av indirekte skade av et skipsvrak ble vurdert i en sak fra Namdal tingrett fra 2019 (18-157369MED-NAMD upublisert). De tiltalte hadde fjernet tang og leire fra et skipsvrak fra 1750 som lå i fjæra. Fjerningen av leire begrenset den konserverende effekten, og fjerning av tang kunne ha medført mekaniske skader. Retten kom til at dette måtte sortere under skadebegrepet. Etter rettens oppfatning hadde de tiltalte opptrådt forsettlig, da de hadde satt i gang graving og undersøkelser for å avklare om vraket var den sagnomsuste jekta Hermann. De måtte ha vært klar over at det var risiko for at det dreide seg om et flere hundre år gammelt skip. Retten var ikke enig i anførsler om unnskyldelig rettsvillfarelse. De tiltalte ble dømt til en bot på NOK 10 000 hver. (Michael Høiskar Kahn, Kulturminneloven. Lovkommentar, § 14. Skipsfunn, Juridika (kopiert 24. mars 2024))​

Skjule automatisk fredete kultrminne

Å tildekke eller å skjule et automatisk fredete kulturminne er omfattet av kulturminnelovens § 3. Dette kan være terrasse over helleristningsfelt, midlertidige arbeidsbrakker, plassering av steinmasser og innhegninger, men kan også være aktuelt i større tiltak som broer og dekker. I en dom fra 26.11.2023 ble det blant annet reist spørsmål om tilføring av jord over et registrert kulturminne var i strid med kulml. § 3. Retten fastslo at dette var tildekking etter § 3, og at det ikke kumulativt kunne stilles krav om at kulturminnet også måtte skades som følge av tiltaket (23-135192MED-TVIN/TGJO s. 11 og 13). (Michael Høiskar Kahn, Kulturminneloven. Lovkommentar, § 3. 

Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner, Juridika (kopiert 24. mars 2024)Å tildekke eller å skjule et automatisk fredete kulturminne er omfattet av kulturminnelovens § 3. Dette kan være terrasse over helleristningsfelt, midlertidige arbeidsbrakker, plassering av steinmasser og innhegninger, men kan også være aktuelt i større tiltak som broer og dekker. I en dom fra 26.11.2023 ble det blant annet reist spørsmål om tilføring av jord over et registrert kulturminne var i strid med kulml. § 3. Retten fastslo at dette var tildekking etter § 3, og at det ikke kumulativt kunne stilles krav om at kulturminnet også måtte skades som følge av tiltaket (23-135192MED-TVIN/TGJO s. 11 og 13). (Michael Høiskar Kahn, Kulturminneloven. Lovkommentar, § 3. Forbud mot inngrep i automatisk fredete kulturminner, Juridika (kopiert 24. mars 2024)

Skattefritak for bygninger med historisk verdi

Saken gjaldt søknad om fritak fra eiendomsskatt i medhold av eiendomsskatteloven § 7 b om eiendom med historisk verde. Bestemmelsen gir kommunen hjemmel til å frita eiendommer for eiendomsskatt. Bergen kommune hadde presisert vilkåret «historisk verdi» kun til å gjelde byggverk fredet etter kulturminneloven. Retten presiserte at dersom kommunen først åpnet for fritak, måtte dette også omfatte byggverk som hadde tilsvarende høy historisk verdi, selv om disse ikke var fredet.

Kulturminnet som hadde fått avslått søknad om fritak hadde høy verdi og slik lagmannsretten så det, ble det både urimelig og vilkårlig å legge avgjørende vekt på spørsmålet om fredning eller ikke fredning.

Dommen åpner opp for at begrensninger kommunen setter med hensyn til kriterier for hvilke objekter som skal få fritak, må gjelde uavhengig av formel fredningsstatus i tråd med lovens ordlyd. Dette innebærer at flere bygninger kommer i posisjon til å få fritak fra eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven § 7. (LG-2023-145949)

Kontakt Oss

Ta kontakt så svarer vi deg så fort vi kan. 

Du kan skrive på melding i kontaktskjemaet dersom det er noe spesielt du lurer på.

Email

post@kulturminnerett.no

Telefonnummer

958 18 416

Adresse

Kjøpmannsgata 52, 7010 Trondheim

Organisasjonsnummer

925 151 408

Contact Us
Fornavn
Etternavn