Artikler
Under er noen praktisk rettede artikler, bl.a. om bruken fredes, kan du ta med deg hjem gamle ting fra utlandet, eller hvem har egentlig ansvaret for kulturminnet.
Se gjennom våre artikler
Mer om kulturminnerett
Selskapet Kulturminnerett tilbyr juridisk avklaringer, utredninger og kurs om kulturminneloven, plan-
og bygningsloven og tilgrensede regelverk i forbindelse med kulturminner. Juss om kulturminner,
kulturminnejuss, omfatter en rekke ulike lover og bestemmelser, men kulturminneloven og plan- og
bygningsloven er de som regulerer de fleste verneverdige objekter. Eiendomsjussen for fredete eller
vernede boliger, byggverk og anlegg er særlig preget av de rådighetsbegrensninger som gis som følge
av fredningen eller vernet.
Kulturminnerett er et av svært få selskap som har kulturminnejurist, og spisskompetanse på
rettsspørsmål knyttet til kulturminner og kulturmiljø.
Under gis det en kort innføring og forklaring på sentrale trekk og enkelte begrep som ofte går igjen i kulturminneretten:
Kulturminneloven
Kulturminneloven regulerer de nasjonalt viktigste kulturminnene og ,
kulturmiljøene. De omtales ofte å ha nasjonal kulturhistorisk verdi. Med nasjonal verdi menes som
regel at kulturminner eller kulturmiljøer er knyttet til viktige faser og forhold i landets historie. Det er
med andre ord viktig for nasjonens identitet å ta vare på objektet. Loven har et særlige skillelinjer
mellom kulturminner som eldre enn 1537 og de som er yngre. Skillet er satt til reformasjonen. De
kulturminner som er eldre enn 1537 er automatisk fredet, og blir automatisk ansett for å ha nasjonal
verdi. Tidligere ble disse omtalt som fornminner. For arkeologiske kulturminner vil det gjennomføres
en arkeologiske undersøkelse, og basert på hva som avklares i den arkeologiske undersøkelsen, kan
det det i dispensasjonen stilles krav om arkeologisk granskning eller arkeologisk utgravning Det er
også en rekke andre fredningskategorier som skipsfunn, løse kulturminner, for eksempel funne ved
metalldetektor, områdefredninger, kulturmiljøfredninger og midlertidig fredninger. De kulturminner
som er yngre enn 1537 kan fredes ved enkeltvedtak – vedtaksfredning. Dersom det skal gjøres tiltak i
fredet kulturminne må det søkes om dispensasjon fra fredningen.
Plan- og bygningsloven
Plan- og bygningsloven regulerer blant annet kulturminnene med lokal eller
regional kulturhistorisk verdi. Dette kan gjøres ved hensynssoner i kommune- eller reguleringsplaner
med tilhørende verne eller bevaringsbestemmelser eller retningslinjer. Typisk kan det være
bestemmelser eller retningslinjer som pålegger hvilke hensyn som skal tas til bevaring av
eksisterende bygninger og annet kulturmiljø eller hva som særlig skal legges vekt på av hensynet til
viktige historiske, arkitektoniske og andre kulturelle verdier på et byggverk. Det kan også skje ved
generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Dersom det skal gjennomføres tiltak som ikke
er forenelige med de bestemmelser og retningslinjer som er gitt i planen må det søkes om
dispensasjon. I byggesakskapitlet er det gitt særlige regler knyttet til visuelle kvaliteter ved tiltak på
bygg med kulturhistorisk verdi.
Hva er et kulturminne?
Kulturminner er alle fysiske spor etter folk før oss. Ikke alle kulturminner er fredet eller vernet.
Hva betyr det at noe er fredet eller hva betyr det at et hus er vernet?
At et hus, bygg eller anlegg er
fredet eller vernet betyr at det er begrensninger i hva som fysisk kan gjøres på byggverkene. Hvilke
begrensninger det er tale om vil variere. Det er en rekke ulike verne- og frednings typer som springer
ut av kulturminneloven, plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven – som alle gir ulike former
for begrenset råderett på eiendommen, ulikt omfang og rekkevidde. Rådighetsbegrensningene
springer fra at «ethvert tiltak er forbudt» til relativt stort handlingsrom for eier.
Gis det økonomisk dekning og økonomisk tilskudd til eiere av fredete og vernede hus, bygg og anlegg?
Det er flere tilskuddsordninger som gjelder for fredete og vernede hus, bygg og anlegg.
Gis det økonomisk dekning og økonomisk tilskudd til eiere av fredete og vernede hus, bygg og anlegg?
Fylkeskommunene og Riksantikvaren har ulike tilskuddordninger for eiere av fredete kulturminner, mens kommuner og Kulturminnefondet på Røros tilbyr tilskudd til vernede og bevaringsverdige hus og byggverk.
Hva er kulturarv?
Kulturarv er ofte brukt som en samlebetegnelse for materiell og immateriell kulturhistorie.
Hva er et fredningsvedtak?
Et fredningsvedtak er et enkeltvedtak hvor rådighetsbegrensningene fremkommer. Begrensningene i hva som fysisk tillates av endringer på et bygg er ofte knyttet til det som særpreger bygget i et kulturhistorisk perspektiv og det som dannet grunnlaget for fredningen. Det er Riksantikvaren som fatter de aller fleste fredningsvedtak, mens fylkeskommunene og sametinget er gitt myndighet til å gi dispensasjoner, unntak fra fredningen. I fredningsvedtaket kan det også fremgå hva som legges vekt på ved dispensasjon og hvilket handlingsrom eier har.
Hva er et automatisk fredet kulturminne?
Et automatisk fredet kulturminne er fredet direkte i loven.
Objektene som omfattes av den automatiske fredningen er listet opp i kulturminneloven § 4. Dette
kan være gravhauger, steinalderboplasser, helleristninger, dyrkingslag, bautasteiner og en svært
mange andre levninger. Felles vilkår for disse er at de må være eldre enn 1537. Fra dette gjøres det
noen unntak. Dette gjelder samiske faste kulturminner, de må være fra år 1917 eller stående
erklærte byggverk med opprinnelse fra perioden 1537 – 1649.
Hva er arkeologisk kulturminner?
Fysiske spor og levninger, der arkeologisk utgravning og dokumentasjon utgjør hovedkildene til kunnskap om tidligere tider. Arkeologiske kulturminner er særlig viktig kunnskapskilde der det ikke finnes samtidig skriftlige kilder.
Hva er arkeologisk kulturminner?
Det kan gis unntak fra fredningene gjennom dispensasjonsvedtak, men det er en rekke vilkår som må innfris.
Hva er antikvariske prinsipper?
Prinsipper som skal følges ved tiltak på fredete og vernede hus, bygg og anlegg. Det kan være krav om å bytte likt mot likt, bruk av tradisjonelle materialer og bruk av tradisjonelle metoder
Hva er forskriftsfredet kulturminner?
Noen fredninger skjer ved forskrift, ikke enkeltvedtak. I hovedsak er dette kulturmiljøfredninger og fredninger av statens kulturhistoriske byggverk.
Hva er kulturlandskap?
Kulturlandskap er ofte betegnelsen på landskap som særlig er påvirket av
mennesker over tid, slik at naturmangfoldet, vekster og dyr/innsekter, har tilpasset seg landskapet.
Hva er antikvarisk restaurering?
Antikvariske restaurering innebærer helt eller delvis tilbakeføre en bygning til en tidligere tilstand
Hva er transformasjon av fredete eller verneverdige byggverk?
Transformasjon innebærer at eldre bygninger tilpasses en ny bruk eller ny funksjonalitet, men at de vesentligste kulturhistoriske kvaliteter beholdes.
Hva er SEFRAK?
SEFRAK er en liste over bygg i Norge oppført før 1900. SEFRAK har ingen selvstendig
juridisk betydning eller gir noen rådighetsbegrensninger, men gitt alderen til de byggverk som er
oppført i registrert kan det være en indikasjon på at de har kulturhistoriske kvaliteter som gjør at de
blir gitt et vern.
Kan bruken av en bygning fredes?
(Første gang publisert i Bygg og bevar, 2021.)
Fredningen etter kulturminneloven kan kun knytte seg til fysiske forhold. Likevel vil det være slik at
fredning på et indirekte vis vil kunne hindre en endret bruk. Bakgrunnen for dette er at endret bruk
av en bygning kan medføre fysisk endring gjennom slitasje. Dessuten vil endret bruk ofte utløse krav
og behov for fysiske endringer på bygningen.
Det ble nesten folkeopprør da ærverdige Café Erichsen i Nordre gate 8 i Trondheim la ned sin drift i
2007 etter 93 års drift. Særlig da det ble kjent at en større kleskjede skulle overta lokalene. Noen tok
til orde for å frede Café Erichsen, for dermed å sikre fortsatt drift og for å hindre en omregulering. Et
forsøk på å sikre drift gjennom fredning hadde neppe vært særlig vellykket. Kafeen la ned sin drift av
kommersielle grunner. Lokalene med fast inventar kunne nok ha blitt fredet dersom en mente at den
hadde nasjonal verdi, men det har ikke gitt noen garanti for kafédrift. En ville kanskje risikert tomme
lokaler.
Et fredningsvedtak etter kulturminneloven § 15 vil vanligvis ikke si noe om hva slags bruksformål en
fredet bygning bør ha i framtiden. Normalt vil fredningsvedtaket ha diverse bestemmelser som
presiserer og begrenser fysisk endringer på bygningen. Et fredningsvedtak gir uttrykker for hvilke
tiltak som kan forbys «- – eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke
formålet med fredningen – -», jf kulturminneloven § 15 tredje ledd.
Dette forhindrer likevel ikke at en fredet bygning omreguleres til annen bruk. Det påhviler imidlertid
kommunene, som reguleringsmyndighet, å se til at fredede bygninger ikke omreguleres til en bruk
som medfører vesentlig økt slitasje på bygningen. Tilsvarende vil det kunne gjennomføres
seksjonering av en bygning, til flere eller færre boenheter, uten særlig tillatelse etter
kulturminneloven § 15 a. Men ofte vil seksjonering medføre krav til fysiske endringer,[1] noe som
normalt utløser dispensasjonsplikt etter kulturminneloven.
Mange vil hevde at bruk er den beste form for vern av en fredet bygning. Påstanden kommer som
følge av det jevnlige vedlikeholdet eier eller bruker gjennomfører på brukte bygninger, i motsetning
til en tom bygning. Men for at ønsket og muligheten for at en bygning skal brukes, må ofte enkelte
fysiske forhold være på plass. Det kan eksempelvis være konkrete krav til sikkerhetstiltak. Dersom en
fredet bygning skal omgjøres til en kafé, kan det utløse krav fra kommunen om bedre rømningsvei
eller krav om brannhemmende tiltak. Kafeen kan ikke tas i bruk før disse tiltak er på plass. Dersom
antikvariske myndigheter ikke gir tillatelse til gjennomføring av disse tiltak, vil fredningen indirekte
hindre endret bruk. I andre tilfeller kan det være behov for fysiske endringer som følge av rene
bekvemmelighetsgrunner. Bruk av fredet bygning som bolig, kan utløse et ønske om innredning av
moderne bad og kjøkken. Eller bedret isolasjon og lysinnslipp.
Etter kulturminneloven § 15 a kan det, når det foreligger særlige tilfeller, gjøres unntak fra
fredningen av et byggverk eller anlegg, så lenge tiltaket ikke er vurdert som vesentlig inngrep. Med
vilkåret «særlig tilfelle» blir spørsmålet om det finnes gode grunner for at tiltaket skal tillates i strid
med fredningen.
I vurderingen om det foreligger «særlig tilfelle» skal det etter forarbeidene legges vekt på tiltak som
er nødvendige av hensyn til formålet med fredningen, tiltak av vesentlig samfunnsmessig betydning
og tiltak der det foreligger helt spesielle tilfeller for øvrig.
Tiltak som er «nødvendige av hensyn til formålet» er tiltak som trekker i samme retning og sikrer
fredningen, typisk er dette tiltak som beskytter kulturminnet. Tiltaket kan være reparasjoner som
hindrer videre forfall av et fredet byggverk, herunder utskiftning av råtne deler, eller
brannsikringsinstallasjoner. I helt spesielle tilfeller kan også flytting av et fredet byggverk tillates for å
unngå videre forfall.
Når det gjelder tiltak som har «vesentlig samfunnsmessig betydning» er dette tiltak som ikke
nødvendigvis sikrer fredningen. Helsemessige interesser og alle typer sikkerhetshensyn vil kunne bli
vurdert som særlig tilfeller. Her kan man tenke seg en fredet bygning som er farlig å bo i fordi det
ikke finnes rømningsveier ved brann, eller at bygningen er helsefarlig fordi veggene har høyt innhold
av asbest eller annet helsefarlig materiale. Tiltak for å øke sikkerhet og minske helserisiko, kan
vurderes opp mot særlige tilfeller. Andre viktige samfunnshensyn er behov for kommunikasjon,
infrastruktur og generell modernisering. Det finnes tilfeller hvor man har tillatt installering eller
modernisering av fasiliteter som moderne bad og kjøkken for at det fredete byggverket skal kunne
brukes som bolighus. I blant kan også andre miljøhensyn veie tungt, for eksempel i tilfeller hvor
ildsteder i fredete byggverk og anlegg er særlig forurensende. Da kan det være aktuelt å tillate
endringer som bøter på dette. Jo flere som kan nyte godt av godet, desto tyngre veier
samfunnshensynet. Og på samme måte; jo mer tvingende nødvendig tiltaket er, desto tyngre veier
det. Forarbeidene nevner helt til slutt at særlig tilfelle ellers kan foreligge ved helt spesielle
tilfeller. Passuset må forstås som en sikkerhetsventil for de tilfeller hvor det ikke foreligger tiltak som
er nødvendige av hensyn til formålet med fredningen eller tiltak av vesentlig samfunnsmessig, men
det ville likevel være urimelig å ikke gi dispensasjon for det tiltakshaver søker om.
Svaret på spørsmålet er derfor at en fredning av et
Kontakt Oss
Ta kontakt så svarer vi deg så fort vi kan.
Du kan skrive på melding i kontaktskjemaet dersom du lurer på noe om artiklene.
post@kulturminnerett.no
Telefonnummer
958 18 416
Adresse
Kjøpmannsgata 52, 7010 Trondheim
Organisasjonsnummer
925 151 408