Kulturminner som bygger på sagn og forestillinger

Et kulturminne forstås vanligvis som spor mennesker har etterlatt seg i vårt fysiske miljø – direkte eller indirekte. Dette kan være bo- og arbeidsplasser, veifar og broer, forsvarsverk, inskripsjoner i stein, gravminner, stående byggverk, skip og skipsvrak, spor etter dyrking og redskapsbruk, og dessuten påvirkning på landskapsmiljø. Også spor etter dyr kan omfattes av kulturminnebegrepet, dersom sporene kan knyttes til menneskers virksomhet, slik som dyrehold eller jakt.

Historiske hendelser

Men også steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til, kan være kulturminner etter kulturminneloven – selv om det ikke nødvendigvis er faktiske spor etter mennesker eller menneskers bruk. Dersom det foreligger en felles og etablert oppfatning om at en historisk hendelse eller tradisjon har foregått på et bestemt sted, kan det vurderes å være et kulturminne. Stammer hendelsen eller sagnet fra før 1537 eller 1917 for samiske kulturminner, kan stedet være automatisk fredet. Om hendelsen som omhandles i sagnet er sant eller ikke – har ingen betydning – så lenge sagnet faktisk eksisterer og er etablert. Det er da det fysiske stedet sagnet, hendelsen eller tradisjonen kan knyttes
til, som er kulturminnet, ikke hendelsen, sagnet eller tradisjonen i seg selv. Dersom det til et sted er knyttet et religiøst, kulturelt, eller en historisk tradisjon, hendelse eller sagn, kan det derfor falle innenfor kulturminnebegrepet i kulturminneloven.

Rennebu kommune og fordypninger

Olavskleiva i Rennebu kommune er et berg med fire hesteskolignende fordypninger, som ligger ved gammelveien mellom Flå og Slipran. Hestemerkene, som går oppetter berget, skal etter sagnet stamme fra da hesten til Olav den hellige sklei i det bratte og steinete veifaret. Merkene i berget er vurdert som automatisk fredet, selv om det er lite trolig at hesten til Olav kunne gjøre slike klyv og det i dag fremstår som naturskapte spor i berget. Olavskleiva ligger ved et gammelt veifar og pilegrimsleden, noe som antagelig har bidratt til å forsterke og etablere forestillingen om hendelsen. Nedenfor Olavskleiva ligger St. Olafs gruve, et dagbrudd for jernmalm som var i drift 1854-1862.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *